Jeg har plantet fra frø til blomst. Det er en stor prosess å delta på. Jeg sa til mine nærmeste at jeg skulle være fornøyd om jeg fikk frem en blomst. Det har jeg klart. Et mål er nådd. Og så mye glede vi har av blomstene da! Neste vår skal jeg plante i større skala, ja det skal jeg! Det er forresten Kornblomster...

Trosa.

Det har seg sånn at jeg klikker på det kjekke Instagram ikonet innimellom. Der inne har jeg noen jeg følger blant annet ei svensk dame som jeg ble venn med siden vi deler interiør interessen. Hun er en mester på shabby chic stilen. Jeg nyter hvert bilde hun legger ut. Så inspirerende så innbydende. Ikke minst så kreativt.
En dag la hun ut bilde av et lysegrønt hus med rosa roser utenfor. Med teksten «vakkert i Trosa.» Dette fenget!. Jeg googlet Trosa og fant fort ut at denne plassen skal jeg besøke. Så vakkert det er der på Sveriges østkyst.
Jeg har en svakhet for sjåpping-ferier. Men opplevelsesferier står også høyt i kurs. Tenk å nyte alle detaljene i byen. Broer, fantastiske byggverk som går over kanalen. Stå på broen og holde rundt sambo å diskutere hva vi sanser. Sjarmerende småhus i forskjellige farger langs kanalen. Båter som ligger fortøyd i kanalen. Ja til og med lyktestolpene er verdt et besøk. Tenk om det finnes bysykler der så kan vi sykle rundt i hele området og nyte detaljer. Vakttårnet, eller noe, i enden av en blindgate. Spise et bedre måltid i en paviljong som finnes der. Gjerne med noe godt i glasset. Ja til og med et slott kan vi besøke.
Sambo har ikke hatt ferie fra jobben enda. Vi har disse opplevelsene foran oss. Trosa here we come.
Her skal jeg favne livet. Oppleve øyeblikkene og sette pris på de små ting.

Eg våge å vér fjåge i hagen. En øl kom rekanes på ei fjøl. Må nyte de vakre sommerdager uten for mange klager. Terrasseliv er topp jeg sier aldri stopp

Våknet opp til en solrik dag og fikk lyst å prioritere sykkelen. Satt å funderte over runde jeg skulle ta og valget falt (selvfølgelig) på tour des fjords sin rute i Sandnes. Memorerte om hvor stor oppmerksomhet Kaggestad og Paasche ga bakken på Hana og så frem til å sykle den. Først må jeg innrømme at følelsen av å være i begivenhetens sentrum ga et ekstra kick.. og naturen da!!! Fjelltopper,og grønt gress. Fant et strå som jeg kilte ansiktet med. Fikk sånn " tenk hvis jeg var her følelse. Våkne opp du opplever noe stort!!
Det som krydret turopplevelsen ekstra, var at alle syklistene jeg møtte smilte til meg som om vi var en stor familie med sykling som lidenskap. Så kom jeg til Hanabakken. Første del gikk knirkefritt, men så måtte jeg se slaget tapt og gå resten av bakken til jeg kom til Åsveien. Fikk fornemmelser om 90% stigning, men sambo kunne berolige meg med at det bare var 20% stigning.. For hvert skritt jeg tok i bakken, kjente jeg større og mer respekt for proffsyklistene. Det var bratt og umenneskelig. Og de syklet denne bakken hele tre ganger!!!!

Jeg kom meg opp til slutt og kjente gleden ved utforkjøringen som ventet meg.
Utforkjøringen endte rett ved en brygge med båter i en skinnende Gandsfjord. Heldig følte jeg meg som syklet i slakt terreng ved Gandsfjorden. Kom til et lyskryss med ingen biler, men jeg ventet på det grønne lyset, selvfølgelig gjorde jeg det! Er en pliktoppfyllende medborger må vite.
Så var det opp Austråttbakken og Tronsholenbakken, to utfordringer som jeg mestret. Lykkelig hjemme igjen. Kjente tilfredstillelsen av å ha gjennomført. Dessuten er det mange gode minner på netthinnen.

Morgenfølelsen, jeg hører bossbilen tømme dunker. Fersk fisk blir lagt i disken i nærbutikken. Et lite barn sitter å gjesper i vogna si. Vanndråpene på bjørkegreina drypper på bakken. Postmannen er i gang med ruta si. Småfuglene kvitrer sine vakre melodier.. Den vanlige te koppen er funnet frem. Elsker morgener!