31. mai, 2015

Tekst

Gikk til postkassa og merket at jeg hastet avgårde kun med postkassen i hodet. Så stoppet jeg opp.. Hva er det jeg haster etter? Temperaturen er fin, sola skinner. Jeg har da god tid. Den eneste grunnen jeg hadde til å skulle haste var brødet som sto i ovnen. Men det er nok ikke ferdig på lenge.. Så jeg stoppet opp, nøt vår private Rhododendrondal som er i full blomst. Plukket noe ugress. Skimtet nabojenta kom med hunden. Jeg luktet på noen blomster. For så å gå seine skritt mot postkassen. Jeg ville nyte øyeblikket. Tok meg selv i å være stolt over navneskiltet som jeg har scrappet med plast rundt. Der står navnet til sambo og jeg, omkranset av hjerter. Romantiker er jeg nok.. Kikket litt rundt og tok meg selv i å misunne naboens ryddige bed. Vi må nok i gang med lukingen vi også.. Det er nå litt kjekt også da.. Småpusle litt og så blir resultatet så oppløftende.. Tid har vi igrunnen nok av. Hvorfor stresse fra den ene tingen til den andre? Nei nå må jeg inn til brødet.. Nybakt brød er godt det og Uttrykksikonet smile