22. mai, 2015

Høye brøytekanter på Tindevegen

Sitter og filosoferer over turen vår til Tindevegen. Smilet kommer ofte fram. Den vakre naturen rundt oss bergtok meg. Nesten uvirkelig vakkert. Et malri rundt hver sving. At vi fikk med oss blomstringen i Hardanger var et stort pluss. Noe jeg bare har hørt beskrevet. Nå var jeg der på den vakreste tiden av året. Blomstring, snødekte topper, og ikke minst mange fosser som resultat av snøsmeltingen.. At jeg skulle finne høydepunktet på turen i en liten bygd som heter øvre Årdal visste jeg ikke.. Det er det jeg sier livet er fullt av spennende opplevelser. Vi stoppet ved en Kiwi butikk for å kjøpe det norske flagget. I kassen møter jeg en farget humørspreder med rastafletter som snakket kav sundmør dialekt. Jeg spurte etter flagg. Han sprang imens han nynnet en sang. Og to minutter etterpå kom en smilende mann dansende og syngende på : " Ja vi elsker" mot meg med flere flagg i hånden. Alle som har sett farga danse vet at de har rytme i kroppen. Så det var både en morsom og visuell opplevelse. Jeg glemmer aldri han...
Så var det et nytt eventyr som ventet oss. Vi hadde nemlig hørt rykter om brøytekanter opp mot 7 meter på Tindevegen. For ei som skal ha med seg alt, er nettopp sånne opplevelser hva jeg ser etter. Etterhvert som vi passerte tregrensen ble brøytekantene høyere og høyere. Jeg kom i en slags lykketilstand. Dette var stort. Været var nydelig altså en perfekt ramme rundt vårt drømmemål. Så måtte vi jo forevige oss selv med disse høye brøytekantene. Det var til tider som å kjøre i en snøtunnell. Spennende, magisk og kanskje litt uvirkelig.. Fikk sånn akutt lyst til å tenne en lykt og ha sitteunderlag å bare nyte, som en stor snøhule..Sånne opplevelser er ubetalelige!!