Det å være lykkelig hjemme er det ytterste resultat av alle bestrebelser, det mål som alt initiativ og innsats er rettet mot..

Nytt år
Jeg har byttet bilen ut med el sykkel. Å være tett på naturen, finne spennende stier, kjenne alle luktene, stoppe opp og plukke en kongle. Finne en trestubbe og sitte å skrelle klementiner. Se hva vinden gjør med trærne. For meg er dette en stor del av hverdagslivets gleder. Dessuten kan jeg ha god samvittighet siden jeg ikke bidrar til forurensing.
I et år skal jeg la bilen stå. Jeg kjenner jeg blir glad av å sette meg mål. Får en dypere mening med dagen.
Ellers er jeg veldig spent hva dette året som startet med raketter i alle regnbuens farger vil bringe. Jeg vil le mer, så det blir en sykkeltur til biblioteket å låne humor bøker. Jeg vil glede meg over de små tingene som at det kommer krusedyller av røyk ut av pipen til nr 1. Den gode lyden av postkasser som åpner og lukker seg av postmannen. Vi har i tillegg en postmann som nynner mens han tar ruta si. Følge bladet som flyttes av vinden. Sette pris på at lyktestolpene tennes når det begynner å bli skumring. Spise oliven med min spesialdesignende olivenskje. Alle skulle hatt en olivenskje. Stille den manuelle kalenderen. Lukte på fingrene etter jeg har skrelt en klementin. I det store å hele glede seg over de små ting som vi tar som en selvfølge. Er skjulte gleder overalt rundt oss. Jeg vil lete etter flere gratisgleder!
Nei nå får jeg hive meg på sykkelen og kjøpe mat til pusene våres hos doktor dyregod. Mange opplevelser ligger foran meg!

Nytt år!
Tenk at vi skal oppleve fyrverkeri i morgen! Jeg gleder meg, det er noe med alle fargene og hvordan de eksploderer.. og så er 2017 her og 2016 er historie. Starten på året forbinder jeg helst med nyttårs konserten fra Wien.. den rommer alt det vakre: harmonisk musikk, estetikk, dansere, historiske byggverk, publikum i ekstase - og det viktigste - trampeklapp. Trampeklapp, ett herlig ord. Vi både tramper og klapper av glede.. Jeg skal trampeklappe mer i 2017! Vi er enda i 2016, ja helt på tampen.. Gjorde jeg alt jeg hadde lyst til? Lo jeg masse? Gledet jeg meg over de små ting som dådyret som sprang forbi kjøkkenvinduet vårt? Så jeg nok på stjernehimmelen i klarvær? Tok jeg frem favoritt vinglasset fra årtusenskiftet og blogget? Spiste jeg nok oliven? Gikk jeg ut av komfortsonen? Tok jeg ofte nok en dans med moppen? Tok jeg meg tid til å føle takknemlighet for alt jeg har? Var jeg litt crazy? Blunket jeg til en staut politimann? Hinket jeg ned trappene i stua?
Listen er lang over ting man kan oppleve!
Neste år skal jeg kjøpe et gammelt fotoapparat! Både fordi det har en historie og fordi det tar seg ut på interiørbilder som jeg legger ut på insta.. kicker litt på de, he he.
Jeg føler meg glad; trenger verken + eller - i livet mitt. Eller jeg kunne gjerne fått en surprise mail i mailboksen. Den kunne inneholde hva som helst.. som at jeg skulle lete etter flaskepost i fjæra eller at jeg har vunnet i lotto! Fjæra ja, det går mot lysere tider.. snart kan vi se tulipan- og krokusløkene blomstre.
Jeg vil ønske alle fb vennene ett riktig godt nytt år! Se nøye på fyrverkeriene, det skjer bare en gang i året! Og vi vil ha med oss alt, vil vi ikke?

Jul!
Så er vi midt i juletiden. Huset er pyntet etter alle kunstens regler, for julestemning skal vi ha! Juletreet skinner og er midtpunktet i stua. Vel har vi ikke tatt hest og slede i skogen og hogget vårt eget tre. Nei nå har damen i huset blitt hekta på interiør og da blir det kunstig juletre med bare hvit pynt. Blant annet en skøyte med gammeldagse meiser som er ny i år. Digger den!⛸
Hvit jul er det ikke, her er storm og hagl så det blir ingen engel i sneen, lyslykt eller snømann med gulrotnese. Men vi har det fint og varmt inne. Og så har vi en nisse-figur som jeg ikke kan se meg mett på. Den har sånn herlig uttrykk og så smiler den med skeivt smil!😋 Man får på en måte et forhold til julepynten, nissen er som en ny leieboer.
I kveld skal vi på besøk og jeg har hørt rykter om at vi får servert kalkun. Det skal bli godt med et avbrekk fra pinnekjøttet! Og ikke minst en hyggelig gjeng🎅.
Får ta meg en Niederegger marsipan, en juletradisjon. For julen handler jo om tradisjoner.

Vi leste i lokalavisa at det skulle være marked i ei løa i nærheten. Det som er så spennende med markeder er at man aldri vet hva man finner der..Hånd i hånd spaserte vi opp til låven. Det var mye liv der inne, og du verden så kreative folk er. Ble som en oppdagelsesreise. Jeg gikk først til en som solgte bøker om juletradisjoner, tips til å dekke julebordet osv 45 kroner skulle han ha for bøkene. Jeg fant frem den slitte lommeboka mi og telte myntene mine. Når betalte jeg med mynter sist gang? Ble litt nostalgisk der inne i løa. Tregulvet gynget litt, men det var bare sjarmerende og forsterket opplevelsen. Sambo ble litt vekke fra meg men kom tilbake med stor iver. Han hadde funnet ut at det var en gjeng med menn som hadde bygget modell jernbane i et bygg ved siden av om det var greit at han gikk å så på den mens jeg så meg rundt etter gode kjøp. Og det var det selvfølgelig😀Så kom jeg til noe som gjorde meg stum, nemlig sånn ute-stige med velkommen skilt på. Akkurat sånn jeg har sett for meg i fantasien! Dette måtte være min lykkedag og jeg skulle rett hjem å tippe lotto etter markedet.. Så kom jeg til ei som lagde kunst av sølv og fant et anheng jeg likte men hadde dessverre ikke nok penger. Jeg tar visa sa selgeren. Jeg holdt på å gå i bakken, Visa langt ut på landet i en låve??? Jeg slo til og fikk anhenget i sølv. Sambo kom tilbake og lurte på om jeg ville se modelljernbanen. Jeg er nysgjerrig på alt så selvfølgelig ville jeg det. Det var så mange detaljer som de hadde laget til. Sambo forklarte i entusiasme. Og jeg ble revet med.
En dag å huske!